Vi feirer julen til minne om Jesu fødsel i Betlehem, som sies å ha skjedd 25. desember. Derfor er julen feiret over hele verden på selveste juledagen. Det er bare i Skandinavia og i Tyskland at julen feires dagen før, altså på julaften.

Juletradisjonene er mange og varierer noe både mellom land og mellom husholdningene, men utgangspunktet for julen er i bunn og grunn det samme. Familien samles og man spiser middag sammen, man pynter juletreet og julenissen kommer med julegaver. I Norge, må vi ikke glemme tradisjonen som begynte i 1979, nemlig å se på Disneys julekavalkade: ”Donald Duck og vennene hans» hver julaften klokken 14.

Gamle juledag

For mange er ”Hellige tre kongersdag”, også kalt Gamle juledag, den 6. jaunuar en avslutningen på jula. I tidligere tider var det vanlig i de norske byene at stjernegutter gikk fra hus til hus og sang om de tre vise menn og som takk fikk de kaker og penger til lønn. Dette er ikke noen tradisjon i dag, men å gå julebukk i romjula er mulig en variant eller videreføring av stjerneguttene som gikk fra hus til hus.
”Hellige tre kongers dag» markeres til minne om de tre kongene fra Østerland som kom til Betlehem for å se og tilbe Jesusbarnet.
Fra gammelt av varte julen helt til 13. januar, kalt Tyvendedagen. Da kastet man ut julen ved å danse rundt treet, leke leker og rett og slett plyndre juletreet for godter som var hengt opp, og så «kaste» julen ut.

Ifølge kristen tradisjon starter julen med en lesning fra Juleevangeliet på julaften. Jula varer helt til 2. februar Kyndelsmess: Herrens frembærelse i tempelet. Denne dagen feires til minne om at Jomfru Maria bar Jesus gjennom templet 40 dager etter fødselen for å ære Herren.

Midtvinterdagen

Før kristendommen kom til Skandinavia holdt man på med noe som kaltes som juleblot: Midtvinterdagen, en slags offerfest som fant sted 28 dager etter vintersolverv hvert år. I Norge bunner mange sagn og eventyr fra norrøn folklore, blant annet om tusser, nisser og troll. På alle gårder satte man ut grøt til husnissen på trappa og man satte frem mat inne i huset for å blidgjøre andre sjeler og vesner. Julegrøten lever forsatt som en tradisjon den dag i dag, hvor vi gjemmer en mandel i grøten. Fra gammelt av sa man at den som fikk mandelen skulle være den første til å bli gift det kommende året. I dag er tradisjonene at den som finner mandelen får en premie, feks en marsipangris eller liknende.

Julmat

Julemat generelt spiller en stor rolle i julefeiringen. I Norge spises det julemat både før og under julen. Klassisk og tradisjonell mat på julbordet er skinke, pølse, sylte, ribbe, medisterkaker, pinnekjøtt, lutefisk, kokt torsk, surkål osv.
At man har en juleskinke på bordet kommer fra den hedenske Åsatru, der gudene hver natt slaktet en gris; Særimne (som dukket opp igjen hver morgen).
Lutefisk som vi i dag spiser på julaften, spiste man før i tiden mellom advent og jul, da det i følge kristendommen var faste. Det var således ikke tillatt å spise kjøtt i fastetiden og fordi det var vanskelig å få tak i fersk fisk om vinteren, spiste man i stedet den tørkede fisken man hadde lagret.

(6 har satt karakter, gjennomsnitt: 1.83 av 5)

Loading...