Julegodteri er en viktig del av julefeiringen, akkurat som mat. I desember bruker mange mye tid på å forberede til jul og noe av forberedelsene er vanligvis å lage julegodteri. Det finnes mange forskjellige typer julegodteri og det er selvfølgelig en smaksak hva man velger å lage.

Typisk julegodteri er knekk, sjokoladeboller, sjokoladetrøffler, brente mandler, marsipan (som kan være dyppet i sjokolade eller laget som figurer i ulike farger), glasserte epler på pinner kan også være smakfullt som julegodter.
Mange lager sitt eget julegodteri, men man kan også kjøpe godteri. Eksempelvis kjøper man ofte konfektesker til jul, som After Eight, Gode Ønsker osv. Når man lager godteri gjør man ofte dette sammen med barna, en fin måte å tilbringe tid sammen og en morsom familietradisjon. Visse typer julegodteri er også brukt som julepynt, for eksempel pepperkakehjerter i vinduet og dekorerte pepperkakehus fremme på bordet eller pepperkakefigurer som pynt i juletreet.

Knekk
Knekk er en type godteri som man vanligvis lager selv. Knekk er laget av smør, sirup, mørkt sukker, fløte og noen ganger med hakkede mandler, havregryn, vanilje eller sjokolade. Man koker ingrediensene sammen og når røren har akkurat riktig konsistens fordeler man det i små papir former og setter det til side for å stivne. Knekk er nærmest en obligatorisk del av julegodteri.

Brente mandler
Brente mandler er enkelt å lage og smaker kjempegodt. Mandler, sukker og vann kokes opp i en kjele til mandlene klumper seg sammen. De avkjøles og deles så opp. Man kan tilsette mange forskjellige smaker, som for eksempel sitronskall, appelsinskall, kanel, vanlje eller cognac.

Hjemmelaget marsipan.
Nøtter av forskjellige slag er typisk for julen. Og mandler er en sort som er mye brukt i forbindelse med julefeiringen, til for eksempel i gløgg. Mandler er også det marsipan er laget av og hjemmelaget marsipan smaker ekstra godt og er slett ikke så komplisert å lage selv. Man skolder mandlene og maler dem. De malte mandlene blandes så med melis, tragant og eggehvite, samt det smaksstoffet man foretrekker. For eksempel cherry og konjakk. Og vips har man en smakfull marsipan som kan brukes til mye! For eksempel å rulle små kuler og dyppe i smeltet sjokolade og nøtter. Det er også vanlig å tilsette konditorfarge av forskjellige slag og la barna lage små figurer.

Sjokoladetrøfler
Sjokoladetrøfler lages også med mandler. I all hovedsak består sjokoladetrøfler av philadelfiaost, rømme og honning som vispes sammen til en krem, samt smeltet og avkjølt sjokolade og hakkede mandler. Det trilles til små kuler og rulles i kakao og nytes ved behov!

Karameller
Karameller er klassisk julegodter som finnes i mange ulike varianter; fløtekaramell, lakriskaramell eller karamell med sjokoladesmak. Karamell lages av melk eller fløte, samt sukker eller en blandning av sukker og sirup. Karameller har en karakteristisk seig konsistens. Mange lager karameller selv og kan da eksperimentere med ulike smaker.

Julemat er et begrep for all mat som serveres i julen. Det er stor variasjon på hva man spiser i julen, avhengig hvor i verden man bor. I USA spiser de kalkun, i Polen karpe og her i Norge spiser vi blant annet ribbe og pinnekjøtt.

Julemat i Norge

Norge er kjent for sitt julebord som serveres i hovedsak på julaften, men julebord tilbys i nesten hele desember og også i slutten av november på mange restauranter rundt om i landet.

Et julebord er en slags buffet som består av mange forskjellige matvarer og retter. Det som ofte dominerer på julebordet er retter basert på svinekjøtt, dvs. ribbe, juleskinke, medisterkaker osv, men også pinnekjøtt fra sau. Fisk er også vanlig på julebordet, som kokt torsk og lutefisk. Akkurat hva som spises på julebordet kan også variere avhengig av fylke og kommune.

Risengrynsgrøt er noe som ofte spises generelt til hverdagsmiddag, men er også en tradisjon i forbindelse med jula. Blir det grøt til overs lager man ofte riskrem som serveres med rød saus til. I grøten gjemmes ofte en mandel og den som får mandelen, får gjerne en marsipangris i premie. Før i tiden satte man ofte en grøtbolle utomhus for å holde husnissen i godt humør. Glemte man det, kunne husnissen det kommende året stelle til ugang av forskjellig slag. Julebordet innledes ofte med en skål av ulike slag drikke, som for eksempel gløgg. Til selve maten er juleøl og akevitt vanlig drikke alt ettersom hviken rett man spiser.

Pepperkaker og gløgg, med eller uten rødvin og gjerne med mandler og rosiner i, er dessuten vanlig til førjulskos og kos i julefeiringen.

Før julen setter inn, skal man tradisjonen tro også ha «7 slag» i hus. Det finnes mange varianter småkaker og syv sorter småkaker kan for eksempel være peppernøtter, serinakaker, krumkaker, sirrupsnipper, smultringer, kokosmakroner, sandkaker og det finnes mange fler!

Julemat i andre land

I Tyskland varierer julematen avhengig av hvilken del av landet man bor i. Det er vanlig å spise gås, and eller viltkjøtt med Kartoffelklöße, som er raspeballer. Tamgås og karpe er vanlige juleretter, samt potetsalat og knackwurst som er en type pølse. Man spiser gjerne kål til maten: rødkål, grønnkål og rosenkål. Bakverk som pepperkaker er også vanlig i Tyskland, samt Spekulatius, som er krydrede småkaker og Stollen; en julekake, er typiske kaker til jul.

I Polen, begynner man å spise julemiddagen når den første stjernen vises på himmelen på julaften og man bryter oblat med hverandre og ønsker hverandre forskjellige ting før man begynner å forsyne seg av julebordet. Bordet er dekket med hvit duk og vanligvis 12 matretter. En bør gjerne prøve litt av hver rett ettersom det bringer lykke i det kommende året. Man dekker alltid bordet til en person mer, ettersom en uventet gjest alltid skal være velkommen. I Polen spiser man forskjellige typer sild, soppsuppe laget av tørket sopp med pasta, rødbetesuppe med Uszka (tortellini-lignende deigknytter), stekt karpe, surkål, piroger med surkål, pasta med valmue og honning og som en avslutning en kompott av tørket frukt. På juledagen spiser man skinke og forskjellige pølser.

I Storbritannia spiser man ovnstekt kalkun eller gås med poteter. «Plum pudding» er det klare valget for dessert. Plum pudding inneholder slett ikke plommer, slik man kunne tro, men tørkede frukter som feks rosiner, nøtter, sukker, egg, brødsmuler, forskjellige smaker som appelsinskall, skall fra sitron, epler, gulrøtter, og ister/storfefett. Puddingen gjennomtrekkes med f.eks brandy.

Vi feirer julen til minne om Jesu fødsel i Betlehem, som sies å ha skjedd 25. desember. Derfor er julen feiret over hele verden på selveste juledagen. Det er bare i Skandinavia og i Tyskland at julen feires dagen før, altså på julaften.

Juletradisjonene er mange og varierer noe både mellom land og mellom husholdningene, men utgangspunktet for julen er i bunn og grunn det samme. Familien samles og man spiser middag sammen, man pynter juletreet og julenissen kommer med julegaver. I Norge, må vi ikke glemme tradisjonen som begynte i 1979, nemlig å se på Disneys julekavalkade: ”Donald Duck og vennene hans» hver julaften klokken 14.

Gamle juledag

For mange er ”Hellige tre kongersdag”, også kalt Gamle juledag, den 6. jaunuar en avslutningen på jula. I tidligere tider var det vanlig i de norske byene at stjernegutter gikk fra hus til hus og sang om de tre vise menn og som takk fikk de kaker og penger til lønn. Dette er ikke noen tradisjon i dag, men å gå julebukk i romjula er mulig en variant eller videreføring av stjerneguttene som gikk fra hus til hus.
”Hellige tre kongers dag» markeres til minne om de tre kongene fra Østerland som kom til Betlehem for å se og tilbe Jesusbarnet.
Fra gammelt av varte julen helt til 13. januar, kalt Tyvendedagen. Da kastet man ut julen ved å danse rundt treet, leke leker og rett og slett plyndre juletreet for godter som var hengt opp, og så «kaste» julen ut.

Ifølge kristen tradisjon starter julen med en lesning fra Juleevangeliet på julaften. Jula varer helt til 2. februar Kyndelsmess: Herrens frembærelse i tempelet. Denne dagen feires til minne om at Jomfru Maria bar Jesus gjennom templet 40 dager etter fødselen for å ære Herren.

Midtvinterdagen

Før kristendommen kom til Skandinavia holdt man på med noe som kaltes som juleblot: Midtvinterdagen, en slags offerfest som fant sted 28 dager etter vintersolverv hvert år. I Norge bunner mange sagn og eventyr fra norrøn folklore, blant annet om tusser, nisser og troll. På alle gårder satte man ut grøt til husnissen på trappa og man satte frem mat inne i huset for å blidgjøre andre sjeler og vesner. Julegrøten lever forsatt som en tradisjon den dag i dag, hvor vi gjemmer en mandel i grøten. Fra gammelt av sa man at den som fikk mandelen skulle være den første til å bli gift det kommende året. I dag er tradisjonene at den som finner mandelen får en premie, feks en marsipangris eller liknende.

Julmat

Julemat generelt spiller en stor rolle i julefeiringen. I Norge spises det julemat både før og under julen. Klassisk og tradisjonell mat på julbordet er skinke, pølse, sylte, ribbe, medisterkaker, pinnekjøtt, lutefisk, kokt torsk, surkål osv.
At man har en juleskinke på bordet kommer fra den hedenske Åsatru, der gudene hver natt slaktet en gris; Særimne (som dukket opp igjen hver morgen).
Lutefisk som vi i dag spiser på julaften, spiste man før i tiden mellom advent og jul, da det i følge kristendommen var faste. Det var således ikke tillatt å spise kjøtt i fastetiden og fordi det var vanskelig å få tak i fersk fisk om vinteren, spiste man i stedet den tørkede fisken man hadde lagret.

Piggy Wiggy Microbacon høres kanskje spesielt ut, men dette produktet steker bacon på den “riktige” måten. Man legger baconskivene på Piggy Wiggy, og putter det i mikrobølgeovnen. Antall minutter oppvarming avhenger av antall baconskiver. 3 baconskiver = 3 minutter oppvarming i mikroen.

Pris 169 kr hos Coolstuff